Speeddate kontakter

speeddate kontakter

Man må ut av komfortsonen, sier hun. Hun var selv med og speeddatet litt og peker på god humor som utslagsgivende for hvem hun fikk best inntrykk av. En av de i Norge med mest erfaring på å arrangere speeddater, selv om han selv gjerne foretrekker matchmakingfest, er Morten Gulliksen, gründer av datingnettstedet Sukker.

Han foretrekker å sile ut hvem som er potensielt gode matcher før de får møtes, men legger til at studenter gjerne er litt mer åpne alle slags menneske. Derfor roser han også arrangementet på UiA. Men mange fikser ikke denne party-settingen like bra og trenger mindre støy for å komme nærmere innpå hverandre, sier han. Ikke føle at du skal prestere, men heller være nysgjerrig på den andre du møter. Hvis begge parter gjør det som faller seg naturlig så slipper man den stressgreia og man får automatisk vist seg fra sin beste side uten at det føles påtrengt.

Vi ser gjerne at de som kommer med en innstilling om at de skal ha det gøy, er også de som ender opp med å møte noen. Det ser vi på alt vi arrangerer, til og med på skiturer. Det er gjerne litt stille og rar stemning til å begynne med, men når man får noen dråper så er det plutselig full prat.

Spesielt om man ikke er så utadvendt i utgangspunktet kan det å ta en eller to øl lette litt på spenningen. Så gjelder det å holde seg på det nivået ut kvelden.

Men du må for all del ikke drikke for mye. Da går tiden veldig fort, og man kan fremstå litt annerledes, sier han. Man bør heller forsøke å ha det gøy og la samtalen flyte fritt, avslutter sjekke-eksperten. Idet jeg åpner døren til Østsia hører jeg den velkjente lyden av minglende studenter, mens håndflaten på sin side begynner å føles unormalt klam. Øynene prøver raskt å danne seg en oversikt over rommet, hvor to ting står i fokus: Et glass øl blir i mitt hode den mest essensielle styrkedrikken jeg trenger for å komme meg helskinnet gjennom utfordringen jeg for noen dager siden sa et nølende ja til å være med på.

Men all nervøsitet viser å være ubegrunnet når jeg setter meg ned på en stol, rett overfor ei av rommets blideste blondiner. Vi blir gitt to minutter på å bli kjent, noe som viser seg å være uendelig lite. Den godt over gjennomsnitt interesserte kordamen forteller meg at hun egentlig ikke er så god til å synge.

Så ringer plutselig ei bjelle. Herrene får beskjed om å flytte seg til høyre og slik fortsetter seansen. Til slutt flyter samtalene over i hverandre. Det blir vanskelig å huske hvilken jente som sa hva og de mange samtalene blir til en og samme. Det blir mye «hva studerer du? Ok, den siste la jeg muligens til selv, men jeg kjemper en «uphill battle» for å få samtalene til å bli noe unike.

Samtidig blir kjevene mine møkk lei av å uttale ordene nordisk, statsvitenskap og lektorstudent. Skjønt noen skiller seg ut. Ei dame forteller meg at hun er særdeles dyktig på å lese kroppsspråk. Jeg følger naturligvis opp med å be henne lese kroppsspråket mitt. Dommen kommer sporenstreks og den er på ingen måte mild. Jeg er en veldig lukket person, i tillegg er jeg både anspent og nervøs, får jeg høre.

Om det var en spøk vites ikke, mindre nervøs ble jeg i hvert fall ikke. På neste runde blir vi gitt tre minutter og ferdigskrevne spørsmål. Ei jente spør meg: Kunne du dolket dine best venn i ryggen for å få en fordel? Ærlighet varer lengst har jeg lært og tvinger meg til å si ja. Øynene hennes blir vid åpne. Jeg prøver å utfordre henne, men hun står fast på svaret, før hun viser meg venninna som hun gladelig ville tatt en kule for. Bjellen ringer, idet hun forsøker å trøste meg med at alle mennesker er forskjellig.

Joda, noen er lojale og godhjertede, mens andre egosentriske og ondskapsfulle. Den neste spør meg: Bortsett fra å tråkke på en legokloss, hva er den verste smerten du kan se for deg. Jeg ser henne dypt inn i øynene og svarer: Tanken på å aldri se deg igjen. Så blir hun stum. Når den siste bjellen ringer får man for alvor skilt mennene for guttene. De som ikke ønsker å forlate en speeddate tomhendt får ulveøyne og hiver seg foran den jenta de satt mest pris på.

Jeg går på min side bort til ei venninne fra klassen for å dele noen og tjue elleville morsomme helt ferske historier. Vi går begge dateløse hjem og reflekterer over egen feighet. Jeg entrer baren på Østsia, nervøs og klam i hendene.

Jeg får øye «registreringsdisken» for deltagere til speeddating. Så står jeg der med skjegget i postkassa. I sekken har jeg med meg svært lite datingerfaring, og både Tinder og Happen er ukjente fenomener for meg.

Med andre ord er jeg helt ubrukelig på sjekkefronten i dagens samfunn, så steinalderen hadde vel passet meg bedre. Det jeg tenker er: Men jeg blir tatt godt imot, lokalet er folksomt, og speeddatingen er straks i gang. Til min store forbauselse har en hel haug med kjekke mannfolk bestemt seg for å tilbringe denne helt vanlige tirsdagsettermiddagen på Østsia, nettopp for å speeddate.

Ikke alle kommer hit med intensjoner om å finne «den store kjærligheten», men folk blir med fordi de ønsker å ha det hyggelig, og rett og slett treffe nye mennesker — det viser at «tindergenerasjonen» faktisk liker å gjøre det «på gamle måten» også. Hyggelig er det også at vi etter hvert har fått med håndverksbransjene. De cirka elevene vil bli sluppet inn i Mossehallen i puljer à elever. Deretter har elevene cirka 40 minutter til rådighet til å besøke bedriftene, få snakket om hva de driver med, om bransjen generelt og yrkes- og karrieremulighetene.

De får også informasjon om hvilke utdanningskrav bransjen har, og ellers det de måtte lure på selv. Vil skape nærkontakt Nettverkslederen forteller at hovedmålet er å bedre elevenes yrkesveiledning gjennom nær kontakt med næringslivet i mosseregionen. Det skal være en lærerik og inspirerende dag med store ringvirkninger, forteller Ingunn Bro.

Hun forteller at det også er en del delmål med arrangementet. Det er mange bedrifter i nærmiljøet som vi ikke vet så mye om, men som kan være et spennende valg for mange ungdommer. På messen vil ungdommene også få en viss kunnskap om hva fagene virkelig kan brukes til, og hjelpe ungdom med å se sammenheng mellom utdanning, yrker og samfunnet for øvrig. Jeg håper vi også stimulerer lysten til å søke kunnskap om lokalsamfunnet og arbeidsmulighetene som er i regionen. Viktig er det også at det bygges broer mellom næringslivet og skolen, slik at elever og lærere lettere kan knytte kontakt med lokalt næringsliv.

Fylket betaler Ingunn Sandem Bro er til daglig å finne på Rygge ungdomsskole men er frikjøpt som nettverksleder i en 20 prosents stilling. Jeg har også med meg 18 karriereveiledere og rådgivere ute i grunn- og videregående skole. I år har alle rådgiverne i grunnskolen vært delaktige i å invitere bedrifter, markedsføring, informasjon til skolene og det praktiske knyttet til gjennomføringen.

Speed date for ungdommer. Cirka 30 bedrifter stiller opp på arrangementet i Mossehallen, et arrangement som Partnerskap for karriereveiledning i Mosseregionen står bak. Relaterte artikler Mer fra forfatter.

. 1. aug Tanken bak var å knytte kontakter og vennskap, uavhengig av kjønn, men om noen fant Hvordan er UiA-studenter til speeddate, mener du?. 9. mar Det blir nesten som å speed-date seg igjennom potensielle Det er alltid positivt å knytte kontakter for å se mulighetene man har etter endt. Her vil du som kokk få en unik mulighet til å få kontakt med produsenter av lokal mat og du som produsent kan knytte kontakter som gjør det enklere å tømme.

Web escort norsk telefonnummer

Speeddate kontakter

Speeddate kontakter

Det blir vanskelig å huske hvilken jente som sa hva og de mange samtalene blir til en og samme. Det blir mye «hva studerer du? Ok, den siste la jeg muligens til selv, men jeg kjemper en «uphill battle» for å få samtalene til å bli noe unike. Samtidig blir kjevene mine møkk lei av å uttale ordene nordisk, statsvitenskap og lektorstudent. Skjønt noen skiller seg ut.

Ei dame forteller meg at hun er særdeles dyktig på å lese kroppsspråk. Jeg følger naturligvis opp med å be henne lese kroppsspråket mitt. Dommen kommer sporenstreks og den er på ingen måte mild. Jeg er en veldig lukket person, i tillegg er jeg både anspent og nervøs, får jeg høre. Om det var en spøk vites ikke, mindre nervøs ble jeg i hvert fall ikke. På neste runde blir vi gitt tre minutter og ferdigskrevne spørsmål.

Ei jente spør meg: Kunne du dolket dine best venn i ryggen for å få en fordel? Ærlighet varer lengst har jeg lært og tvinger meg til å si ja. Øynene hennes blir vid åpne. Jeg prøver å utfordre henne, men hun står fast på svaret, før hun viser meg venninna som hun gladelig ville tatt en kule for.

Bjellen ringer, idet hun forsøker å trøste meg med at alle mennesker er forskjellig. Joda, noen er lojale og godhjertede, mens andre egosentriske og ondskapsfulle. Den neste spør meg: Bortsett fra å tråkke på en legokloss, hva er den verste smerten du kan se for deg. Jeg ser henne dypt inn i øynene og svarer: Tanken på å aldri se deg igjen. Så blir hun stum. Når den siste bjellen ringer får man for alvor skilt mennene for guttene.

De som ikke ønsker å forlate en speeddate tomhendt får ulveøyne og hiver seg foran den jenta de satt mest pris på. Jeg går på min side bort til ei venninne fra klassen for å dele noen og tjue elleville morsomme helt ferske historier. Vi går begge dateløse hjem og reflekterer over egen feighet.

Jeg entrer baren på Østsia, nervøs og klam i hendene. Jeg får øye «registreringsdisken» for deltagere til speeddating. Så står jeg der med skjegget i postkassa. I sekken har jeg med meg svært lite datingerfaring, og både Tinder og Happen er ukjente fenomener for meg.

Med andre ord er jeg helt ubrukelig på sjekkefronten i dagens samfunn, så steinalderen hadde vel passet meg bedre. Det jeg tenker er: Men jeg blir tatt godt imot, lokalet er folksomt, og speeddatingen er straks i gang. Til min store forbauselse har en hel haug med kjekke mannfolk bestemt seg for å tilbringe denne helt vanlige tirsdagsettermiddagen på Østsia, nettopp for å speeddate.

Ikke alle kommer hit med intensjoner om å finne «den store kjærligheten», men folk blir med fordi de ønsker å ha det hyggelig, og rett og slett treffe nye mennesker — det viser at «tindergenerasjonen» faktisk liker å gjøre det «på gamle måten» også. Jeg møter på mye blanda drops: Men ikke en eneste gang blir det kleint! Alle jeg møtte på er blide, kule og uredde.

Skikkelige gentlemen, rett og slett. Min favoritt er uten tvil en ung herremann som ønsker å gjøre det kleint med vilje. Han sitter rett fremfor meg, helt stille på stolen. Det eneste han gjør er å stirre intenst på meg med århundrets fitteglis, før han begynner å fotflørte forførende med meg. Jeg må jo selvsagt gjøre det samme tilbake, fordi jeg synes det er hysterisk morsomt. Humor er vel min største svakhet. En annen kjekk mann ber meg ut på en kopp te etter speeddatingen.

Om jeg takket ja eller nei ønsker jeg ikke å kommentere. Konklusjonen er; speeddating er gøy! Jeg vil anbefale det til alle single babes og mannemenn på det sterkeste. Selv om du kanskje tenker «er ikke det sykt kleint da? Det er faktisk veldig koselig, og en flott måte å treffe nye mennesker på.

Jeg synes at speeddating bør bli den nye Tinder. Jeg ankom ufasjonabelt tidlig med det jeg håpte var en fasjonabelt stylet hårsveis.

Jeg skrev navnet mitt på et klistremerke og ble bekymret da jeg kun så to andre gutter i Østsias konsertlokale. Denne speeddatingseansen vil gå særs hurtig, tenkte jeg. Men snart var de små navnelappene til å se på stadig flere bryster og brystkasser. En 0,4-liter med CB for å smøre stemmebåndet og det sosiale maskineriet, og jeg var klar. Gjennom to minutt lange møter ble den kvinnelige delen av den store, fremmede massen man ser til daglig på universitetet, individualisert med navn, studieretninger, hobbyer, drømmer, ambisjoner og redsler; jeg har aldri før blitt så godt kjent med så mange på så kort tid.

Jeg har heller aldri anstrengt meg så mye for å huske tiltrekkende personlighetstrekk og koble dem med de riktige ansiktene og navnene lappene hjalp stort for sistnevnte. Lesehester fikk pluss i boken min selv når de hovedsakelig leste krim. Gøye hatter ga også et positivt særpreg i mine øyne, og jeg bare måtte huske de spesielt sprudlende jentene. De cirka elevene vil bli sluppet inn i Mossehallen i puljer à elever. Deretter har elevene cirka 40 minutter til rådighet til å besøke bedriftene, få snakket om hva de driver med, om bransjen generelt og yrkes- og karrieremulighetene.

De får også informasjon om hvilke utdanningskrav bransjen har, og ellers det de måtte lure på selv. Vil skape nærkontakt Nettverkslederen forteller at hovedmålet er å bedre elevenes yrkesveiledning gjennom nær kontakt med næringslivet i mosseregionen. Det skal være en lærerik og inspirerende dag med store ringvirkninger, forteller Ingunn Bro. Hun forteller at det også er en del delmål med arrangementet. Det er mange bedrifter i nærmiljøet som vi ikke vet så mye om, men som kan være et spennende valg for mange ungdommer.

På messen vil ungdommene også få en viss kunnskap om hva fagene virkelig kan brukes til, og hjelpe ungdom med å se sammenheng mellom utdanning, yrker og samfunnet for øvrig. Jeg håper vi også stimulerer lysten til å søke kunnskap om lokalsamfunnet og arbeidsmulighetene som er i regionen. Viktig er det også at det bygges broer mellom næringslivet og skolen, slik at elever og lærere lettere kan knytte kontakt med lokalt næringsliv.

Fylket betaler Ingunn Sandem Bro er til daglig å finne på Rygge ungdomsskole men er frikjøpt som nettverksleder i en 20 prosents stilling. Jeg har også med meg 18 karriereveiledere og rådgivere ute i grunn- og videregående skole.

I år har alle rådgiverne i grunnskolen vært delaktige i å invitere bedrifter, markedsføring, informasjon til skolene og det praktiske knyttet til gjennomføringen. Speed date for ungdommer. Cirka 30 bedrifter stiller opp på arrangementet i Mossehallen, et arrangement som Partnerskap for karriereveiledning i Mosseregionen står bak.

Relaterte artikler Mer fra forfatter. Gjør som Timothy, plant et tre!